Bokomtale: NO GLOSSING OVER IT : How Football Cheated Leeds United. Gary Edwards.

Denne omtalen sto på trykk i medlemsbladet til den skandinaviske Leeds-supporter-klubben LUSCOS, The Peacock News nr 165 (aug. 2011).
---
Gary Edwards er mannen vi alle kjenner som tidenes Leeds-supporter. Han har vært på samtlige Leeds-kamper siden 1969 så nær som én, det være seg hjemme- som bortekamper, treningskamper, veldedighetskamper, serie og cupkamper. Ved siden av å være husmaler – han maler over alt som er rødt gratis, så lenge han kan male det hvitt – så har han med denne boken i alt gitt ut tre bøker om Leeds United. De to tidligere utgivelsene er henholdsvis Paint It White: Following Leeds Everywhere og Leeds United: The Second Coat.

Fra 1964 til 1992 har Leeds United vunnet til sammen 11 trofeer, men laget har like ofte blitt nummer to. De gikk glipp av mange flere titler og cupseiere, ikke minst klubbfotballens største trofé, europacupen, i 1975.

I No Glossing Over It går Gary Edwards gjennom hvordan klubben på dramatisk vis har mistet seieren i de forskjellige ligaene og cupene, og hvordan klubben har vært utsatt for systematisk motarbeidelse fra fotballmyndighetenes side, senest gjennom det unike fratrekket på 15 poeng ved starten av 2007/08-sesongen.

Gary Edwards fletter sammen sine egne opplevelser rundt de kontroversielle episodene med intervjuer og innspill fra tidligere Leeds-spillere og ledere så vel som fra dommere og av personer med forskjellig tilknytning til Leeds, og forsøker å komme til bunns i de urettmessighetene som har naget klubbens supportere i lang tid.

Boken omfatter hele Leeds-historien fra tidlig sekstitall og frem til i dag. Vi får et sammendrag av Don Revies livshistorie, inkludert de nye opplysningene som fremkom i Revie: Revered and Reviled rundt hans stormfulle tid som landslagssjef for England. Vi får betraktninger rundt The Damned United – både boken og filmen, men det er altså først og fremst alle urettmessighetene som klubben har vært utsatt for som er hovedtemaet for boken.

Dommeravgjørelser av det kontroversielle slaget i Leeds’ disfavør har det vært mange av. Boken tar for seg de mest avgjørende, som da Ray Tinkler ignorerte linjemannens markering av en soleklar offside i den avgjørende West Bromwich-kampen i 1971, de fullstendig håpløse avgjørelsene til den bestukne Christos Michas i finalen mot AC Milan i 1973 eller Michel Kitabdjians skandaløse dømming i europacupfinalen mot Bayern München i 1975. Bokens omslagsbilde viser Beckenbauers felling av Allan Clarke fra denne kampen, en forseelse som Kitabdjian lot passere. Edwards graver så dypt han kan, og klarer med vekslende hell (og med til dels snedige metoder) å få uttalelser direkte fra de aktuelle dommerne og linjemennene nå i ettertid.

Dommerstanden blir for øvrig viet oppmerksomhet også utover det som angår Leeds direkte. Den mest underholdende og humoristiske delen av boka er den som omfatter personligheter og episoder i engelsk dommerstand, som historien om linjemannen som slet med fristelsen til å forsyne seg med Mars-sjokoladene som Leeds-fansen kastet etter en overvektig Gazza (Tottenham), eller historien om dommeren mistet gebisset i gjørma på banen til Bedford Town og fikk dem igjen etter kampen på tragikomisk vis.

Av andre ting som gjør denne boken leseverdig er historien til Super-Leeds' faste bussjåfør, Jim Lister. Han ble håndplukket av Don Revie i 1966, og hadde fast plass mellom Revie og assistenttrener Les Cocker ved middagsbordet når laget og støtteapparatet satt til bords. Lister bidrar med mange interessante og ikke minst personlige minner og betraktninger fra sin tid i og med Leeds United, som understøtter vitnesbyrdet om Revies omsorg for alle i “Leeds-familien”, fra te-damer og vaskepersonell til spillere og deres familier.

Edwards tar selvfølgelig også for seg Leeds Uniteds nyere historie, fra de tragiske drapene på Chris Lofthus og Kevin Speight (Gary Edwards var selv var i Tyrkia) via den gigantiske nedturen med Ridsdale ved roret - en nedtur som i følge Edwards ble mer eller mindre utløst av den feilaktige annulleringen av selvmålet til Wes Brown (Man U) i 2003, en annullering som kan sies å ha kostet Leeds en plass i kvalifiseringen til Champions League – til detaljene rundt Ken Bates’ overtagelse i 2005 samt tumultene rundt de nevnte 15 minuspoengene i 2007.

Det er interessant å merke seg at Gary Edwards nesten utelukkende legger skylden på krefter utenfor Leeds for at klubben har misset så mange ganger på målstreken i motsetning til det en annen Leeds-tilhenger, Anthony Clavane, beskriver i sin prisbelønte bok Promised Land fra 2010 (tildligere omtalt her i TPN).

No Glossing Over It er en bok av Leeds-fan nummer én, for resten av Leeds-fansen. Den har alt man trenger for en høyoktans påfylling som Leeds-supporter, den er bensin på det bålet som brenner så inderlig behagelig inne i oss når Leeds reiser seg igjen og vinner, den beskriver det som er Leeds Uniteds sjel: Det er dem og oss. We are Leeds!

No Glossing Over It ble utgitt 11. august 2011 av Mainstream Publishing Compay. Heftet, 236 sider. Illustrert med svart/hvitt- og fargefotografier. Pris: £10.99. ISBN 9781845967826

REVIE: REVERED AND REVILED, Den autoriserte biografien om legenden Don Revie, av Richard Sutcliffe

Denne omtalen sto på trykk i The Peacock News nr 161 (des. 2010), medlemsbladet til den skandinaviske Leeds-supporter-klubben LUSCOS.
---
Nesten 50 år etter at Don Revie tok på seg jobben som manager for Leeds United (i 1961), er det nå gitt ut en ny biografi, Revie: Revered and Reviled (Æret og utskjelt), av Richard Sutcliffe. Boka gir et fascinerende innblikk i en komplisert personlighet som, etter forfatterens utsagn, "har blitt retusjert vekk fra fotballhistorien". Dette er faktisk den første autoriserte boken om Revies liv siden hans selvbiografi som kom i 1955. Ikke bare gir den en god innsikt i mennesket Don Revie, men den setter også lys på intrigene i det engelske fotballforbundet, som i 1977 førte til det mest dramatiske fall for noen engelsk landslagssjef noen gang.

Don Revie ble født inn i det depresjonstyngede Middlesbrough i 1927, og hans oppvekst i fattigdom og morens død i ung alder satte et uutslettelig preg av usikkerhet på ham. Fotballen ble hans vei ut av fattigdommen. Som spiller gjorde han solide opptredener på Leicester City, Hull City og Sunderland. Det var imidlertid under sine fem år i Manchester City (1951 - 1956) han hadde sin største suksess som spiller. Revie oppnådde høy anerkjennelse for å ha innført av en revolusjonerende ny spillestil - kjent som "the Revie Plan", som lurte motstanderlagene gang på gang. I 1955 ble han kåret til årets spiller, og i 1956 bidro han sterkt til Citys 3-1-seier over Birmingham i FA-cupfinalen, en kamp som kanskje er best kjent for at Citys keeper Bert Trautmann spilte de siste 15 minuttene med brudd i nakken.

I 1961 ble Revie utnevnt til manager i Leeds United, et lag som på den tiden slet ikke bare med å vinne kamper, men også med å trekke mer enn 10 000 tilskuere i det som da var en by hvor rugbyen sto adskillig sterkere enn fotball. Da han forlot Elland Road 13 år senere for å påta seg rollen som manager for England hadde Revie bygd opp et av de beste lagene engelsk fotball noensinne hadde sett, samt en lidenskapelig fanskare som er like stor den dag i dag. Hyllet som en av de mest visjonære ledere i sin generasjon ble Revie kåret til Årets manager i 1969, 1970 og 1972. Leeds United vant to seriemesterskap, én FA-cup, to europeiske trofeer og en League Cup-seier. Sutcliffe mener at det Revie oppnådde med Leeds i løpet av denne perioden stiller ham på nivå med Paisley, Shankley, Busby og Stein, som alle var samtidige, og som i dag blir sett på som ikoniske ledere. Men Revies navn glimrer fremdeles med sitt fravær på denne listen.

For å ta en aldri så liten filosofisk vri så består livet i stor grad av sammentreff av tilfeldigheter. I fotballsammenheng er historien om Don Revie og hans Leeds United et av de mest utpregede eksemplene på nettopp dette. Don Revie var utvilsomt selve drivkraften bak Leeds Uniteds suksess på 60- og 70-tallet. Men det er fascinerende å se suksessen i lys av hvor mange omkringliggende tilfeldigheter som lå til grunn for det som endte opp som historien om Super-Leeds, først og fremst gjennom hvilke støttespillere han hadde rundt seg og hvordan disse sto så godt til hans personlighet. Don Revie skapte et helt spesielt samhold i absolutt hele Leeds United, fra te-damene og vaskehjelpene til toppledelsen og spillerne med deres familier. For oss supportere er nok Revies måte å bygge opp Leeds United på - som en stor familie (og som dessuten i stor grad hadde omverdenen mot seg) - en vesentlig forklaring til den sterke lojaliteten så mange føler til klubben.

Revies suksess som manager begynte å rakne nesten umiddelbart etter at han tok på seg Englands-jobben. Forfatteren setter Revies fall i sammenheng med at FA, som da fortsatt i stor grad fungerte som en gentlemannsklubb hvor fotballtrenere, uansett hvor godt de gjorde det på banen, ikke overlot noen tvil om hvor disse sto på rangstigen. Men Revie hadde en støttespiller på aller høyeste nivå innad i FAs establishment og i samfunnet generelt: medlem av kongefamilien, fetter til dronningen og president i FA, George Earl of Harewood som i denne boken minnes hendelsene i 1977 og gjentar sin urokkelige oppfatning av at Revie var en hederlig mann og at han ble dårlig behandlet. For første gang avslører Sutcliffe at jarlen av Harewood var rasende på sammensvergelsene som pågikk innad i FA for å erstatte Revie med Bobby Robson. Reaksjonen til jarlen var å sette i gang en kjede av begivenheter som kulminerte i Revies spektakulære dumping av FA før de kunne dumpe ham. Revies hemmelige fremstøt for å bli landslagssjef for De forente arabiske emirater sikret ham en kontrakt verdt £ 340 000 over fire år. Til gjengjeld ble han fremstilt i media som en mann drevet utelukkende av grådighet.

Sutcliffes motivasjon for å skrive denne biografien ble utløst av boken The Damned United, hvis fremstilling av Revie var totalt ugjenkjennelig for folk som kjente ham og hadde jobbet med ham. Dette understøttes av Kevin Keegan som i sitt forord til boken uttaler at "Jeg måtte le av hvordan filmen The Damned United avbildet ham som en innesluttet, trassig og tragisk figur. Det var så feil som det kunne bli. Filmskaperne forsøkte, uten tvil, å prøve å late som de visste alt om Don og hans karakter. For meg derimot, var alt de endte opp med å gjøre å bevise det motsatte. "

Med kunngjøringen tidligere i år om at en offentlig appell har blitt lansert for å samle inn penger til en statue av Don Revie, som skal stå utenfor Elland Road, synes det som om tiden er moden for en revurdering av en av de største og mest gåtefulle engelsk fotballmanagere i andre halvdel av det 20. århundre. Denne boken er et bidrag til nettopp dette.
---

Revie: Revered and Reviled er skrevet med full støtte av Don Revies familie, hvor spesielt sønnen Duncan Revie har bidratt. Boken ble utgitt 18. oktober 2010 av Great Northern Books. Innbundet, 320 sider. Illustrert med svart/hvitt- og fargefotografier. Pris: £16.99. ISBN: 9781905080786.
---
"Sir Alex Ferguson er den manageren som i moderne tid minner meg mest om Don." Trevor Cherry, Leeds United og England

"Leeds United var som en eneste stor familie. Pappa visste at spillerne kunne drept for hverandre, og brukte dette til å forme dem til et formidabelt lag." Duncan Revie, sønn

"Jeg forblir en stor fan av Don til denne dag." Peter Taylor, tidligere manager for England U21

"Don var Leeds United. Han var en stor og mektig mann, med en formidabel innsikt i spillet." Eddie Gray, Leeds United og Scotland

"Han var en stor fotballmanager, men en enda større pappa." Kim Revie, datter

"Hans ideer var forut for sin tid." Colin Todd, Derby County og England

"Når det gjelder managere jeg spilte under var Don Revie den beste ”by a million of miles”. Ingen andre var en gang i nærheten." Gordon McQueen, Leeds United og Scotland

"Don Revie, med sin mikroskopiske analyse av motstandere og intense vektlegging av detaljer, var minst 20 år forut for sin tid som manager." Jeff Powell, Daily Mail

Promised Land - The Reinvention of Leeds United av Anthony Clavane

Anthony Clavane går både dypt og favner bredt i sin nylig utkomne bok, Promised Land - The Reinvention of Leeds United. Tittelen er inspirert av et skilt som pleide å henge inne på jernbanestasjonen i Leeds, med påskriften "Leeds, the Promised Land delivered". Boka er først og fremst en personlig beretning om hvordan det har vært å følge Leeds United særdeles store opp- og nedturer gjennom drøyt førti år, men viser samtidig hvordan klubbens, byens og Englands historie speiler hverandre.

Clavane vokste opp i det jødiske miljøet i Leeds på seksti- og søttitallet. Med dette miljøets aktive engasjement i byens eneste fotballklubb, Leeds United, og med Don Revie og spillere som Peter Lorimer, Eddie Gray og Mick Jones boende i nabolaget fikk forfatteren tidlig et nært forhold til klubben.

Med snedige litterære grep tar forfatteren oss med gjennom historien om Leeds' overgang fra å være den industrielle revolusjonens kullsvarte maskinrom til å forvandles til hip finans- og nattelivsby på nittitallet, om den jødiske befolkningens fremgang og økende anseelse i Leeds, om nord-englendernes nye muligheter som vokste frem i det forrige århundre, og sist men ikke minst, om Leeds Uniteds gjentatte nær-ved-å-lykkes-forsøk på det helt store gjennombruddet. Fellesnevneren for alt og alle er jakten på ære og anseelse, jakten på det forgjettede land - The Promised Land.

Clavanes oldeforeldre var blant de to millioner jødene som flyktet fra de antisemittiske pogromene i Russland i tiden etter attentatet på Tsar Alexander II. Som så mange andre satte de kursen mot England. Med enveisbillett i lomma seilte forfatterens oldefar i 1900 med SS Leeds til Hull, og fortsatte derfra til nettopp Leeds hvor han sammen med kona (som kom etter ett år senere) bosatte seg i den jødiske gettoen i byen.

Vi får i boka et godt innblikk i historien om den jødiske befolkningens rolle i Leeds, om hvordan de etablerte seg og jobbet seg opp gjennom bysamfunnets sosiale lag. En naturlig ting i den forbindelse var å engasjere seg i byens profilerte idrettsliv. I Leeds var rugby lenge en vesentlig større idrett en fotball, men etter hvert så man at fotballen i større og større grad tok over som prestisjeidrett, ikke minst i konkurrerende byer som Manchester og Liverpool. Gjennom engasjement fra blant andre jødene - som så dette som en måte å vise tilhørighet i byen på - ønsket man derfor å satse mer på fotball for å posisjonere byen nasjonalt. Da Leeds United var på konkursens rand i 1961, var det faktisk rentefrie lån fra de jødiske forretningsmennene Manny Cussins, Sydney Simon og Albert Morris som reddet klubben. Disse gikk alle tre inn i styret, og var med på å ansette Don Revie som manager og bygge opp klubben til storhetstiden på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet.

Etter storhetstiden med Super-Leeds kom åttitallet som var preget av utfordringer med hooligans og rasisme, noe Leeds på ingen måte gikk klar av. Fra å ha tatt den fargede spilleren Albert Johannesson til sitt hjerte (Leeds var her tidlig ute i engelsk sammenheng), hetset man nå i stedet svarte spillere fra tribunen, og medlemsblader fra Nasjonal Front ble solgt utenfor Elland Road. (Forfatteren er selv blitt banket opp på The Kop inne på Elland Road).

Det fatale sammenbruddet under Ridsdales tid som manager blir også viet en grundig analyse, hvor fremveksten av det globale satellitt-markedet, klubbens ønske om å bli kvitt stempelet som Dirty Leeds, Leeds' sterke ambisjoner som storby samt byens rasistiske skyggesider utgjør viktige ingredienser.

Som Leeds-supporter er det ikke til å unngå at man stiller seg spørsmålet om hva som skyldes de bemerkelsesverdig mange finalene og øvrige muligheter til suksess som er blitt forspilt i siste sekund. Etter Clavanes mening er det verken uflaks, forbannelser fra sigøynere eller alle-vil-The-Damned-United-vondt-holdningen fra resten av verden som er den egentlige årsaken, men derimot mangelen på selvtillit og mot som ligger dypt forankret i byens og dens innbyggeres historie.

Promised Land er en annerledes fotballbok. Den formidler først og fremst på en fremragende måte den bittersøte følelsen de fleste supporterne har til klubben, til klubben som har snublet på målstreken flere ganger enn kanskje noen annen, men forteller også historien om Leeds United på en fascinerende og leseverdig måte.

Ett av høydepunktene i boka er etter min mening beskrivelsen av spaserturen fra Elland Road og ned til Leeds sentrum etter play-off-tapet mot Millwall i 2009, hvor forfatteren i ensomhet filosoferer over klubbens dramatiske historie og over spørsmålet vi alle lurer på: Kan Leeds United reise seg nok en gang?

"At Elland Road, a sleeping giant is rousing itself for the journey back to the promised land." Oliver Kay, The Times, 2010
----
Denne omtalen sto på trykk The Peacock News nr 160, medlemsbladet til den skandinaviske Leeds-supporter-klubben LUSCOS.

Hvordan spasere til Elland Road

Her er en Google Earth-fil som viser en gå-rute fra Leeds sentrum til Elland Road via Peters pub Commercial Inn.
Har du Google Earth (GE) installert kan du dobbeltklikke på filen. GE start da opp, og du ser ruta markert med "pins". Klikker du på "Spill av tur"-ikonet (Play Tour) i venstre under Steder (Places) så spilles ruta av.