Anthony Clavane går både dypt og favner bredt i sin nylig utkomne bok, Promised Land - The Reinvention of Leeds United. Tittelen er inspirert av et skilt som pleide å henge inne på jernbanestasjonen i Leeds, med påskriften "Leeds, the Promised Land delivered". Boka er først og fremst en personlig beretning om hvordan det har vært å følge Leeds United særdeles store opp- og nedturer gjennom drøyt førti år, men viser samtidig hvordan klubbens, byens og Englands historie speiler hverandre.
Clavane vokste opp i det jødiske miljøet i Leeds på seksti- og søttitallet. Med dette miljøets aktive engasjement i byens eneste fotballklubb, Leeds United, og med Don Revie og spillere som Peter Lorimer, Eddie Gray og Mick Jones boende i nabolaget fikk forfatteren tidlig et nært forhold til klubben.
Med snedige litterære grep tar forfatteren oss med gjennom historien om Leeds' overgang fra å være den industrielle revolusjonens kullsvarte maskinrom til å forvandles til hip finans- og nattelivsby på nittitallet, om den jødiske befolkningens fremgang og økende anseelse i Leeds, om nord-englendernes nye muligheter som vokste frem i det forrige århundre, og sist men ikke minst, om Leeds Uniteds gjentatte nær-ved-å-lykkes-forsøk på det helt store gjennombruddet. Fellesnevneren for alt og alle er jakten på ære og anseelse, jakten på det forgjettede land - The Promised Land.
Clavanes oldeforeldre var blant de to millioner jødene som flyktet fra de antisemittiske pogromene i Russland i tiden etter attentatet på Tsar Alexander II. Som så mange andre satte de kursen mot England. Med enveisbillett i lomma seilte forfatterens oldefar i 1900 med SS Leeds til Hull, og fortsatte derfra til nettopp Leeds hvor han sammen med kona (som kom etter ett år senere) bosatte seg i den jødiske gettoen i byen.
Vi får i boka et godt innblikk i historien om den jødiske befolkningens rolle i Leeds, om hvordan de etablerte seg og jobbet seg opp gjennom bysamfunnets sosiale lag. En naturlig ting i den forbindelse var å engasjere seg i byens profilerte idrettsliv. I Leeds var rugby lenge en vesentlig større idrett en fotball, men etter hvert så man at fotballen i større og større grad tok over som prestisjeidrett, ikke minst i konkurrerende byer som Manchester og Liverpool. Gjennom engasjement fra blant andre jødene - som så dette som en måte å vise tilhørighet i byen på - ønsket man derfor å satse mer på fotball for å posisjonere byen nasjonalt. Da Leeds United var på konkursens rand i 1961, var det faktisk rentefrie lån fra de jødiske forretningsmennene Manny Cussins, Sydney Simon og Albert Morris som reddet klubben. Disse gikk alle tre inn i styret, og var med på å ansette Don Revie som manager og bygge opp klubben til storhetstiden på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet.
Etter storhetstiden med Super-Leeds kom åttitallet som var preget av utfordringer med hooligans og rasisme, noe Leeds på ingen måte gikk klar av. Fra å ha tatt den fargede spilleren Albert Johannesson til sitt hjerte (Leeds var her tidlig ute i engelsk sammenheng), hetset man nå i stedet svarte spillere fra tribunen, og medlemsblader fra Nasjonal Front ble solgt utenfor Elland Road. (Forfatteren er selv blitt banket opp på The Kop inne på Elland Road).
Det fatale sammenbruddet under Ridsdales tid som manager blir også viet en grundig analyse, hvor fremveksten av det globale satellitt-markedet, klubbens ønske om å bli kvitt stempelet som Dirty Leeds, Leeds' sterke ambisjoner som storby samt byens rasistiske skyggesider utgjør viktige ingredienser.
Som Leeds-supporter er det ikke til å unngå at man stiller seg spørsmålet om hva som skyldes de bemerkelsesverdig mange finalene og øvrige muligheter til suksess som er blitt forspilt i siste sekund. Etter Clavanes mening er det verken uflaks, forbannelser fra sigøynere eller alle-vil-The-Damned-United-vondt-holdningen fra resten av verden som er den egentlige årsaken, men derimot mangelen på selvtillit og mot som ligger dypt forankret i byens og dens innbyggeres historie.
Promised Land er en annerledes fotballbok. Den formidler først og fremst på en fremragende måte den bittersøte følelsen de fleste supporterne har til klubben, til klubben som har snublet på målstreken flere ganger enn kanskje noen annen, men forteller også historien om Leeds United på en fascinerende og leseverdig måte.
Ett av høydepunktene i boka er etter min mening beskrivelsen av spaserturen fra Elland Road og ned til Leeds sentrum etter play-off-tapet mot Millwall i 2009, hvor forfatteren i ensomhet filosoferer over klubbens dramatiske historie og over spørsmålet vi alle lurer på: Kan Leeds United reise seg nok en gang?
"At Elland Road, a sleeping giant is rousing itself for the journey back to the promised land." Oliver Kay, The Times, 2010
----
Denne omtalen sto på trykk The Peacock News nr 160, medlemsbladet til den skandinaviske Leeds-supporter-klubben LUSCOS.
